Verdiskaping og læretiden i de fleste fag er på to år.
Teknisk sett regnes det slik at det ene året er et opplæringsår, og når man er under opplærings så har men ikke lønn.
Det andre året er et verdiskapningsår hvor du er produktiv for bedriften, og skal ha lønn for arbeidet du gjør.
Derfor får du til sammen i hele læretiden en årslønn for en nyutdannet fagarbeider, men lønnen er fordelt på to år.
Lærlingen / lærekandidaten vil i praksis ikke merke noe klart skille mellom oppplæringstiden og vediskapingstiden.
Det fine med læretiden er at du lærer samtidig som du gjør noe nyttig.
Mange spør om hva lønnen i praksis vil bli. Det kommer an på hvilket fag du arbeider i, og om du og/eller bedriften er organisert i et forbund.
Lønn for lærlinger og lærekandidater er regulert av tariffavtaler som omfatter alle organiserte.
Mange bedrifter som ikke er medlem i noen arbeidsgiverforening, følger også de samme satsene.
Dersom heller ikke de ansatte har dannet noen fagforening, kan arbeidsgiveren fritt avtale lønnen med den enklete ansatte.
Fordeling av lønnen til lærlingen er ofte slik:
30% av lønnen til en nyutdannet fagarbeider i det første halvåret.
40% i det andre halvåret
50% i det tredje halvåret
80% i det siste halvåret av læretiden.
Noen bedrifter bruker satsen 40% av lønnen til en nyutdannet fagarbeider i det første læreåret og 60% i det andre læreåret.
Andre bruker 50% av lønnen til en nyutdannet fagarbeider gjennom hele læretiden.
Lærekandidater lønnes som regel på samme måte, men da ut fra årslønn til hjelpearbeider eller assistenter i stedet for fagarbeider.
Lønn ved overtidsarbeid.
Jobber du overtid i bedriten, har du rett til overtidsbetaling. Hvilken betaling bedriften gir deg, vil være noe forskjellig.
Noen bedrifter lønner etter lærlingtariff, slik at overtidsbetaling bergnes ut fra den timelønn du ellers har.
Andre bedrifter lønner etter den tariffen ufaglært arbeidskraft har når de arbeider overtid. her finnes det ingen regel som sier hvilken praktisering som er "riktig".